Jeg liker å tenke. Eller, det varierer. Jeg må nok si at det beror på situasjonen. Filosofere derimot, det er vel et bedre ord å bruke i denne sammenhengen. Det å kunne tenke på noe, si noe, rett og slett bable i vei om hva som helst uten at det på noen som helst måte kan bli sett på som seriøst, er en veldig fin følelse.
Jeg sitter sjeldent med en løsning på verdensproblemer. Det får noen andre og mer kvalifiserte personer ta seg av.
Ikke engang generelle og samfunnsvennlige problemer ser ut til å streife meg og mitt. Kanskje like greit det og.

Jeg tok jo for meg kannibalisme i et innlegg for en stund siden. Ikke bare det, jeg dro den nok litt lenger enn mange andre pleier å gjøre. Det skal jeg gjøre nå også.

Det er jo ikke noe særlige det med drukning. En makaber måte å dø på, spør du meg. Allikevel, her i Sindreland, føler jeg at noe er usagt på dette emnet. Jeg har i hvert fall ikke sagt alt jeg vil tydeligvis. For hvis man tenker på det, så unner man vel ingen en drukningsdød. Så min problemstilling er: Vil personen som drukner ha det «bedre» hvis han egentlig var veldig veldig tørst?

Jeg bare spør. Eller nei, ikke det heller. Jeg tenker bare høyt.

-Sindre