Ja, her bor vi. Litt nord for helvete, litt sør for himmelen. Midt i mellom godt, ondt, vondt og verre.
Hva kan vi gjøre? Ingenting. Absolutt ingenting. Alt vi kan gjøre er å leve livet dag for dag. Nyte time for time. Hate minutt for minutt. Elske sekund for sekund. Hver dag bringer noe nytt. En ny time, et nytt minutt og opptil flere nye sekunder. Og alle bør man ta vare på, for de vil bringe deg videre. Føre deg gjennom dagene, gjennom livet.

Hva skal man gjøre av seg i en sånn verden? Sitte stille? Kjempe mot onde kjemper? Eller var det vindmøller? Skal vi la verden flyte av sted? La fremtid bli fortid uten at vi gjør noe for å forme den?
Verden rundt oss løper fort avgårde. Forrykende fort. Så her prøver vi å følge med, prøver å henge med i de verste svingende. Om man greier det eller ei er helt opp til hver enkelt. Det går ikke an å hoppe på en bølge i stille vann. Det går heller ikke an å sveve på en sky på en skyfri himmel. Sånn er det bare. Man styrer sin egen båt, det ene alene seg sjøl alt står på. Verden rundt oss er hva vi gjør den til. Til en hvis grad vel og merke. Noe styrer man sjøl, noe er verre å kontrollere, noe er til og med helt umulig å gjøre noe som helst med. Er det dette man kaller frihet i en boks?
Men tro på Peer Gynt når han sier;
«Jeg er ikke bundet; det er ikke verre-;
det hele er, så å sie, privat;
jeg kan gå som jeg kom; min hest står parat;
kort sagt, jeg er situasjonens herre.»
Her vet Peer hva han snakker om. Det å være sin egen mester er i bunn og grunn viktig for å kunne stole på seg sjøl. Hvilken person er man hvis man ikke tror på seg sjøl?
Denne verdenen setter noen krav for oss. Legger lista opp. For noen altfor lavt, for andre altfor høyt. Vi kan enten be om trampeklapp fra publikum for å ta sats eller vi kan la lista stå urørt og hoppet uprøvd. Livet vil fortsatt gå sin gang.
Nå høres det ut som om jeg er veldig melankolsk og dyp. Kanksje jeg tar i bruk altfor mange klisjeer, men jeg sier i hvert fall sannheten. Sjøl om den er inntullet i språklig mikkmakk er den fortsatt sann.
Jeg skal ikke ljuge, jeg har det utrolig fint om dagen. Jeg seiler min egen båt. Jeg ber om trampeklappen. Jeg tar dag for dag, setter en fot foran den andre og fyller boksen helt opp til randen med min frihet. Hver dag er fylt med fremtidige minner. Mine dager har vært fylt med mye jeg vil huske lenge. Det håper jeg dere har også. Og at de er like gode som mine!

Det er her vi må bygge våre slott, med våre håp og drømmer som grunnmur. Her skal vi og våre barn vokse opp. Her er et åpent hav, hvor din og andres båter blir styrt i hytt og pine. Her litt nord for helvete, litt sør for himmelen.

-Sindre