Archive for september, 2010


Jada dere, noen ganger er det allright. Noen ganger er det helt allright.. Jeg takker nok en gang Odd Børresen for et utsagn jeg kan bruke for å beskrive min livssituasjon.

For i disse dager har jeg det utrolig bra..! Eller, det har vel faktisk vært sånn i flere uker, ja, til og med måneder. Jeg har en kvinne jeg elsker, og som jeg tror og håper elsker meg. Jeg trives også veldig bra på skolen, i et studium som passer med veldig bra; norsk språk..

For som det til tider kan sees utifra mine innlegg, så er alt det jeg skriver om til dels negativt. Det skjer jo positive ting med meg og, takk og lov. Men det positive er jo ikke alltid like morsomt å skrive om. Ergo blir det veldig mye skriblerier i en negativ kontekst. Det er jo tross alt det som er morsomt, eller hur?

Innimellom så lyser sola på meg og. Tro det eller ei. Så akkurat nå følte jeg at det fortjente et innlegg…!

-Sindre

… sa Odd Børresen i sin sang om å ha det allright.. For så vidt hadde han riktig i nettopp det. De er usannsynlig irriterende halv sju om morgenen, i hvert fall på en søndag.
Vel, dette var da min start på dagen. Gleden er å finne i mine øyne – Oooog jeg har aldri vært så god til å ljuge. Ende verre er det når man prøver å skrive det samtidig som man gjør diverse ansiktsuttrykk. Som jeg i etterkant skjønner ikke vil bli speilet gjennom teksten. Hipp hipp for meg og mine tanker.

Ja, det er lenge sida jeg har skrevet noe nå. Det må jeg beklage. Ene og alene min skyld.. Nesten.. Litt av skylden kan jeg legge over på studiene og dens enorme pensum.
Dog, jeg skulle uansett ha fått skrevet litt. Noe. Ett eller annet.

Mye har skjedd siden sist. Bilen har blitt brutt inn i, diverse ble stjålet. Jippi. Ikke bare det, men etter jeg hadde vært hos politiet og skulle til å parkere like ved hybelen, kom en mann bort til meg. Han sa at jeg ikke fikk lov til å parkere her fordi det tilhørte et annen område av Stokkanhaugen, hvor jeg bor. Nå har det seg sånn at jeg har brukt denen gjesteparkeringen, jeg gjentar; gjesteparkeringen, helt siden jeg flyttet hit. Og nå, tre år etter, får jeg plutselig ikke lov. Morsomt. Det sa jeg til ham og, men han bare gikk videre og truet må å hente inn parkeringsvakten eller noe hvis jeg fortsatte å parkere der, slik at de kunne gi meg en bot. Der og da hadde jeg en sko i størrelse 42 som ville ha passet godt i rompa til den forbanna tullingen. Heldigvis satt skoen fortsatt på foten når jeg gikk videre. Dette var rett og slett en skikkelig fin dag..!
Jeg har forresten parkert der siden, har verken hørt eller sett noe mer til han fjomsen heller. Kanskje like greit. Det er ikke sikkert at skoen sitter så hardt rundt foten neste gang….
Jaja, fine greier.

Over til noe mer lystig. Jeg er forsåvidt godt i gang med planleggingen av en krimbok. De fleste karakterene er på plass. Handlingen har fortsatt noen hull, men puslebitene faller sakte men sikkert på plass. Scene for scene, vending for vending. Jeg gleder meg til å virkelig starte med skrivingen av denne boken.
For å gi dere en bitteliten introduksjon til boken, så er handlingen satt til Trondheim hvor en tidligere spaner blir opphentet av sin fortid. På et gjerningssted for et drap blir den tidligere spanerens spanernavn funnet skrevet på veggen i blod.
Mer får dere ikke vite. Enn så lenge i hvert fall.

Jeg skal skjerpe meg angående mangelen på innlegg her, så dere kan vente dere flere innlegg i tiden som kommer…!

-Sindre